Reklame? Nei takk!

Idag er det nøyaktig 4mnd igjen til julaften. Det betyr at jeg etter min struktur å dømme, må begynne med forberedelsene snart.

Det mener ihvertfall denne reklamen!!!

Førjulsfesten er snart over sier de... Sist jeg sjekket var august en sommermåned, og desember en vintermåned. Altså har jeg en hel årstid på meg før jeg må begynne å stresse ;-)

Den reklamen gikk i bøtta for å si det sånn... Dessuten står det tydelig på postkassen min at jeg ikke vil ha reklame!!!

Jeg skal vurdere å bla gjennom katalogen deres om de sender den ut i slutten av oktober... Det er vel da Ikea begynner pyntingen?

Jobb?

Etter å ha "tuslet rundt" hjemme siden 1.mai i fjor, har hverdagen nå kommet. Hverdagen med jobb, vel og merke...

Jeg har grugledet meg til denne dagen. Gruet meg fordi det er skummelt å kaste seg ut i noe helt nytt og gledet meg til å føle meg "nyttig" igjen. Det er klart man gjør nytte for seg når man er hjemme med barn, men som sykepleier har jeg nok et litt større behov for å hjelpe, enn den vanlige mannen i gata.

Jeg har gruet meg til å være så lenge borte fra mini. Det har nesten vært litt skuffende at han ikke har felt så mye som en tåre ved leveringene i bhg, men samtidig veldig godt. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å gå fra en gråtkvalt unge som ropte på meg...

Jeg ladet forresten opp med redbull imorges. Jeg fylte på med en til utover dagen også. Jeg burde egentlig bli sponset av redbull, så mye som jeg drikker, men den gang ei! Jeg drikker nemlig ikke kaffe, så redbull er min oppvekker!

Første dag på jobb er vel overstått. Så mange hyggelige kollegaer! Nå blir det ikke så skummelt å dra tilbake imorgen ;-)

Stakkars lille jævel

På en måte syntes jeg mektig synd på eieren av denne bilen. Er det noe jeg misliker, så er det parkeringsbøter!

Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, så jeg rygget faktisk tilbake for å stoppe og ta bilde...

På den andre siden tenker jeg at du må være passe idiot om du "glemmer" bilen din i en avgiftsbelagt gate midt på Majorstuen!

Min hemmelige fantasi...

// Sponset produkt (ikke brannmannen)

Det er èn ting som stadig vender tilbake til drømmene mine. På lik linje med at gutta ser for seg en smellvakker sykepleier i uniform, ser jeg for meg en sotete, skitten brannmann - i uniform.

Det er noe med menn i uniform altså... Det MÅ ikke være brannmenn eller politi, det kan like gjerne være en pilot, lege eller en nevenyttig håndverker som tilfeldigvis banker på døren for å fikse noe i hjemmet...

Idag da jeg var på trilletur med mamma, tror jeg jaggu meg det rykket litt i eggstokkene hos oss begge to. Minst tre brannbiler, to politibiler og en kommandobil befant seg i nabogaten. Vi la trilleturen dit for å si det sånn!

Jeg har fått oppbluss igjen i sykdommen min (Graves, for de som lurer), så jeg har ikke helt hatt ork nå til å jogge med mini, men denne joggevognen fra Beemoo er suveren til å GÅ på tur med også.

Jeg ønsket meg joggevogn allerede da jeg gikk gravid. Jeg hadde jo planer om å ta en "fotballfrue" og løpe meg i form gjennom sommeren, men så ble jeg syk og planene utsatt. Det viktigste er uansett å passe på helsa, og da hjelper det å komme seg ut i frisk luft!

#beemoo #jollyroom #spons #joggevogn #barnevogn

Work it!

Noen dager får jeg treningskick. Det er svært sjelden, men det forekommer. Når dette kicket kommer, blir jeg skikkelig gretten hvis jeg ikke får trent, så da tar jeg på meg treningstøy slik at jeg er klar når anledningen eventuelt måtte by seg.

Her om dagen kom kicket. Helt uventet. Jeg tok på meg tightsen og dro med meg barna til fotballbanen. Der løp lillegutt og jeg intervaller mens mini så på, før jeg kjørte noen enkle styrkeøvelser. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jaja, teknikken kunne nok ha vært bedre, men hvem bryr seg? Jeg trente!!!

Lillegutt fikk også prøve seg <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er utrolig hvor mye mer aktiv man blir når man ønsker at ens egne barn skal være i aktivitet. Det er helt uaktuelt for meg å la dem sitte inne foran en skjem når solen varmer ute, så da må jeg jo ut selv. 

Vi fikk ihvertfall en morsomt økt med litt intervaller, styrke, fotball og en legendarisk avslutning da Alexander knuste meg i kappløp over banen på langs. Hvem hadde trodd at han kunne spurte?

Ihvertfall ikke jeg! 





 

Oppussing- Den store forholdstesten!

Vi er i gang. På godt og vondt. Vi er ikke enige om alt, men heldigvis det meste...

Oppussing på budsjett er svært lite forholdsvennlig... Hadde man hatt ubegrensede midler, hadde det bare vært å ta seg en tur til Maldivene mens firmagutta gjorde jobben, men slik er det vel de færreste som har det...

Vi gjør mye selv. Veldig mye faktisk.

Det er ikke så lett med to barn vimsende rundt (eller på armen).

Lillegutt har begynt på AKS, og mini begynte i barnehagen igår, så idag hadde vi ca to timer "alene". Jeg tenkte så mye på mini, så jeg var ikke så effektiv... Dessuten skulle jeg til legen igjen (stoffskiftet har igjen økt, og medisindosen justeres også opp).

Etter legetimen orket jeg ikke mer. Jeg måtte hente mini. Klokken var tross alt blitt nesten 14, så han skulle hjem snart uansett altså.. Da jeg kom for å hente ham, ville han slettes ikke hjem, så da blir det sikkert hyggelig for ham å dra tilbake imorgen!

Tilbake til denne oppussingen da... Nå har vi fjernet alt av lister, revet hele veggen som skulle rives, demontert/revet kjøkkenet og tatt opp parketten i stuen. Puh! Det var ingen lett jobb altså!!! Dere som følger meg på snap (a4-mamma) får jo med dere litt ;-)

Det gjenstår ganske så mye, og om 1,5 uke skal vi levere fra oss leiligheten vi bor i nå...

Mamma var barnevakt igår og mente at vi aldri kom til å komme i mål om vi ikke begynte å pakke ned snart...

Det har hun forsåvidt rett i, så nå skal jeg brette opp ermene og pakke litt før jeg tar kvelden!

Ryker forholdet nå?

Da var karusellen i gang. Det vi har gruet - og gledet oss mest til i ett helt halvt år.

Vi har tatt over den nye leiligheten vår!

Nå begynner marerittet. Vi skal nemlig pusse opp, og det på et meget begrenset budsjett.

Vi vet at det blir krangling. Vi vet bare ikke hvor mye eller ille det blir.

Jeg sendte Marna (Komikerfrue) et "før"-bilde, hvorpå hennes respons var "det der hadde Ørjan og jeg aldri overlevd". Så da vet jeg sånn ca hvordan ståa er...

Vi er i gang med rivingen. Alexander tar det jeg ikke kan, og jeg tar det jeg kan så han slipper å bruke tid på det. Enkelt og greit.

Så får vi (takk Gud!) inn et firma fra slutten av uken... Mye kan vi gjøre selv, men rør osv. det gjør vi ikke!

Ønsk oss lykke til! Det kommer vi til å trenge!!!

Hvor er logikken?

Dette skjønner jeg helt enkelt ikke.

Hvis du har et produkt der du tar BORT en ingrediens... Hvordan kan det da bli dyrere???

Jeg regner med at de dropper å ta paprikaen på "in the first place" - så med mindre det ikke er tilfellet, og noen faktisk håndplukker dem av, hvordan kan Grandiosaen da bli dyrere UTEN paprika???

Stabburet, her har dere et forklaringsproblem...

Marcus & Martinus for alle penga!

Idag var endelig dagen for sommerens høydepunkt. Marcus og Martinus! De spilte konsert i Mandal, og lillegutt ble over seg av glede da vi fortalte at vi skulle gå. Det er noe eget ved de gutta altså. De får liksom med seg alle aldersgrupper (nesten) og ikke minst - begge kjønn. Mini digger dem, lillegutt forguder dem, og jeg? Jeg bytter ikke radiokanal når musikken deres spilles for å si det sånn ;-) 

Problemet med slike konserter er at du må komme i veldig god tid for å komme lengst frem. Vi hadde ingen intensjoner om det, ettersom vi hadde med mini i barnevognen, men vi fant fort ut at vi kom midt i mølja uansett. Det var bare å løfte barna opp på skuldrene og holde ut til krampa tok oss. Jeg holdt ut to låter med lillegutt, så måtte Alexander ta over en stund, før jeg holdt ut de to siste låtene igjen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Halvveis i første låt...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Halvveis i andre låt... Her begynte krampen å komme smygende...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alltid gøy å ofre seg så ungene ser, mens du selv ser konserten gjennom naboungens iphone...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heltene leverte som vanlig

 

M&M´s kanskje yngste fan?


Nå til det store spørsmålet... Er det noen som vet når Backstreet boys kommer tilbake til Norge neste gang?

Det magiske året - den dårlige samvittigheten

Det første året er verst. Man blir sliten på alle plan. Alle fasene man skal gjennom, fra nyfødt - til baby, til barnehagebarn... Det er alt for mye som presses inn i et alt for kort år. At vi i Norge har muligheten til å være hjemme med barna våre i store deler av dette året, er bra. Det er ikke bra nok (vi har mye å lære av Sverige her!), men det er fortsatt bedre enn mange andre land. 

På mange måter skulle jeg ønske at man kunne bremse tiden. Bare litt, slik at man føler at man rekker å henge med i svingene og nyte fasene i babyens liv- før de plutselig er over. 

 

Ett helt år. 

Ett helt år med glede, frustrasjon, oppgitthet, forelskelse og stolthet. 

Tenk at ett år kan gå så fort!

Igår feiret mini sin aller første bursdag. Han skjønte vel ikke stort, men hvinte allikevel av glede når lillegutt hjalp ham å finne ut at det skjulte seg noe under det fine gavepapiret. 

Neste uke begynner han i barnehagen. Jeg må ærlig innrømme at det river i hjertet, til tross for at han elsker andre barn og er den mest sosiale ungen jeg kjenner.

Vi har valgt det selv. Vi har økonomisk mulighet til at jeg kan være hjemme noen måneder til, men jeg fikk et jobbtilbud jeg kanskje ikke hadde fått igjen, og de har allerede ventet på meg siden april. Jeg kan ikke la mange års jobb gå til spille for 2-3 måneder ekstra hjemme. Ikke nå. Ikke med alle prosjektene vi har på tapeten for det neste halve året! Dette er selvsagt også selvvalgt fra vår side, men alt vi har planlagt, er til glede for den lille familien vår. 

Barnehagestart ja... Det er mange år siden jeg var med på dette sist. Da var det midt i skilsmisse, runder i retten, praksisperioder, en kabal som studerende alenemamma ikke hadde klart å få til å gå opp uten hjelp. Det er ikke mange gode minner fra den tiden. 

Kanskje det er derfor jeg gruer meg sånn nå. Fordi forrige periode med barnehageinnkjøring var fullstendig kaos. Fordi jeg måtte levere fra meg en gutt som så tydelig ikke ville bli levert. Fordi jeg flere ganger i løpet av det første barnehageåret hans, ble oppringt og måtte hente tidlig fordi han var utrøstelig. Han hadde sett én av foreldrene sine dra og ikke komme tilbake, så hvorfor skulle han ikke være redd? 

Mini har ingen slike vonde opplevelser. Han er likeglad han, så lenge noen smiler til ham, eller leker "borte-borte-tittei". Sånn sett tror jeg nok at det blir verre for meg enn for ham. Alle rutinene vi har brukt så lang tid på å innarbeide, skal nå tilpasses barnehagens rutiner. Alt jeg har jobbet for, skal nå overlates til noen andre. 

Det første året er "verst", men det skjer jaggu meg mye det andre året også! Han kan jo ikke snakke, eller gjøre seg forstått. Han kan ikke fortelle noen om han har en sten i skoen, eller om bleien er litt for stram. 

 

Jeg tror fast bestemt at det beste hadde vært en slags 50% løsning. Halve dager i barnehagen frem til de er to år. Ett års innkjøring med andre ord. Ett år med sosialisering, og gradvis tilvenning.

Neste gang.

Med neste barn skal jeg få til det.

Alle gode ting er vel tre? 

Før jeg vet ord av det, så flytter han vel ut!



 

 

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
Bettina Giæver W.

Bettina Giæver W.

31, Oslo

I en verden der det å være perfekt har blitt normalen, prøver jeg å holde hodet over vannet ved å tenke at det perfekte ikke hadde vært så perfekt om det ikke hadde vært for det uperfekte! Jeg står mer enn gjerne for den uperfekte delen, og lever helt fint med det. Jeg er stolt mamma til Lillegutt, født i 09´ og Mini, født i 15´ Instagram: a4mamma Snapchat: bettinagwold Alle henvendelser kan sendes til a4mamma@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits