Det gikk jo som det måtte gå

Det begynte så bra. Vi var nesten i rute. Bare en drøy halvtime etter skjema for avreise. Slettes ikke verst for å være oss!

Mini sovnet med en gang, og lillegutt satt fornøyd plantet i setet sitt med en film snurrende på ipaden. Alexander og jeg satt lykkelige foran, etter det som virket som en veldig lang uke, og gledet oss til å få noen avslappende dager på hytta med familien.

Vi beveget oss stadig lengre bort fra Oslo stressende hverdag og kjørte inn en en av de nydeligste solnedgangene jeg har sett.



Lite visste vi, at om under 5 minutter fra nå, skulle idyllen briste.

Kø.

Typisk vår flaks. Vi som til og med hadde sjekket "trafikkflyt" og kun fått opp fryd og gammen langs reiseruten vår.

Hvis du har småbarn, vet du at kø er den verste fienden langs landeveien.

Mini våknet og vi beveget oss ikke av flekken.

Etter det som virket som en liten evighet med skrik fra baksetet, kastet jeg inn håndklet. Jeg gikk ut av bilen og hentet ut mini fra baksetet. Nattemørket hadde senket seg etter at himmelen var ferdig med å leke med fargekartet.

Vi stod i veikanten tullet inn i ullpleddet hans, men jeg innså relativt fort at dette kom til å ta tid. En etter èn skrudde bilene foran oss av motorene sine.




Mini begynte å bli sulten.

Køen stod fortsatt på stedet hvil, og jeg så ingen annen mulighet enn å ta ham med meg inn i bilen igjen for å by på litt godsaker.
Meieri on the road.

Maten ble fortært og vi tenkte å bytte bleie på mini så han var klar på alle områder før køen en gang i fremtiden skulle begynne å bevege seg igjen.

Det som kommer inn, må også gå ut, og du kan jo gjette hva som skjedde videre.

 

Promp er gøy. Men når promp går over til noe annet, er det ikke like kult når man sitter krøket sammen i forsetet på en fullpakket bil på vei til fjells.

Det gikk som det måtte gå.

Oh yes. Shit all over.

 

Så skjedde det.

Køen begynte å bevege seg.

Elendig timing!!!

Vi sneglet oss inn til siden og så på at de andre bilene etterhvert seilte forbi oss som om ingenting hadde skjedd.



Klær ble lagt i hundeposer, mini ble vasket fra topp til tå med våtservietter og jeg? Jeg satt resten av turen med bæsj på buksen og lengtet mer enn noen gang til å komme frem til en varm og god hytte...

Hvis du ikke har addet meg på snap ennå, gikk du altså glipp av noen usensurerte øyeblikk fra både Alex og meg.., Brukernavn bettinagwold - så får du med deg moroa neste gang!

/Bettina

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Bettina Giæver W.

Bettina Giæver W.

30, Oslo

I en verden der det å være perfekt har blitt normalen, prøver jeg å holde hodet over vannet ved å tenke at det perfekte ikke hadde vært så perfekt om det ikke hadde vært for det uperfekte! Jeg står mer enn gjerne for den uperfekte delen, og lever helt fint med det. Jeg er stolt mamma til Lillegutt, født i 09´ og Mini, født i 15´ Instagram: a4mamma Snapchat: bettinagwold Alle henvendelser kan sendes til a4mamma@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits