Shit! Mini deiset i gulvet!

For noen mneder siden satt jeg og humret for meg selv da jeg leste om ulike ulykker mdre har opplevd med babyene sine. Det var alt fra at de trillet ut av voksensengen p natten, til at noen hadde mistet iphonen sin i hodet p sin n uke gammel baby. S lenge det gikk bra med barnet, tenker jeg at det er innafor le litt av det i ettertid. Spesielt den med iphonen i hodet. 

I natt var det min tur til vkne med et brak. Bokstavelig talt. 

Frst kom lillegutt hylgrtende inn til meg i 02.30 tiden, og sa han ikke fikk sove. Dette var visst helt krise for ham (jeg vet at han sovnet i 19.30 tiden hadde sovet helt til dette), fordi vikarlreren de skulle ha p skolen idag var s streng, s han var redd for f kjeft fordi han var trtt p skolen. Den lste jeg relativt greit ved la ham sove hos meg, samt love p tro og re, at hvis han ikke var uthvilt nr han vknet, skulle jeg skrive i meldingsboken at det var Minis skyld...

Under fem minutter etter at denne frste seansen var over, vknet mini, til lillegutt store frustrasjon. N fikk han jo ihvertfall ikke sove!!!! 

Mini fikk mat, og ble plassert tilbake i sengen sin, men etter ca 10 minutter vknet han p nytt. Smokken hadde falt ut. Smokk inn- natta. 

Jeg aner fortsatt ikke hva klokken var da mini vknet for fullt enda en gang. Det kunne ha vrt fem minutter etter forrige smokkeseanse for alt jeg visste, men jeg rakk sovne i mellomtiden, og tenkte i mitt trtte sinn at han var sulten igjen. Fail. 

Han suttet litt fr han begynte krabbe rundt i hele sengen. Jeg glttet litt p yet og s han var p full fart mot sengekanten med hodet frst. Jeg slang ut en arm og fikk tak i det ene benet hans, i grevens tid...

Mamma-Mini - 1-0 

Jeg dro ham inntil meg i halvsvne, og allerede her burde jeg vel ha skjnt at det hadde vrt lurere

a) st opp

b) legge ham tilbake i sprinkelsengen

Dessverre seiret ikke fornuften denne gangen, og jeg sovnet igjen med mini snn delvis inntil meg. 

Dunk.

Det skjedde det som mtte skje. 

Jeg sperret opp ynene, men ingen mini var se. 

Mamma- Mini - 1-1

Ikke noe hyl. Bare et svakt dunk. 

Jeg tittet utfor sengekanten, og der var han.

Er han dd? Har han brukket nakken? Hvorfor skriker han ikke?

 

Neida. Mini var i storform han! Han virker veldig fornyd med ha kommet seg ned fra sengefengselet. Han ble ikke like fornyd da jeg plukket ham opp. Jeg s p klokken. 04 et eller annet. Eller var det 05 et eller annet? Jeg aner faktisk ikke. Jeg vet bare at jeg var halvt i svime, og mini? Han var klar for en ny dag. 
 

Ikke et eneste blmerke fikk han. Ikke en eneste kul. Ikke en eneste skramme faktisk.

Hvordan er det mulig tenker du kanksje? Jo, det skal jeg si deg. Nr man har en liten mark, som kjrer p med sin egen lille fantasidgnrytme, tar man forhndsregler. Det siste jeg gjr fr jeg sovner hver kveld, er legge ned en pute eller to p gulvet mellom min og minis seng. Hnemor? Ja, det kan godt vre, men det viste seg vre lurt i dette tilfellet ;-) 

Har du hatt noen ulykker med barna dine? Fortell meg gjerne om det! Selv om det gikk bra denne gangen, skal jeg love deg at jeg hadde hjertet i halsen da han ikke var se i sengen... Man fler seg jo ikke spesielt hy i hatten akkurat nr snne ulykker skjer...

/Bettina 

Flg meg gjerne p Facebook , Instagram (a4mamma) og snapchat (brukernavn bettinagwold) =)

 

3 kommentarer

03.03.2016 kl.18:07

Jeg tror di fleste har vrt med p et duk nr det gjeler sm barn ha en fin fin kveld

Kari M

15.03.2016 kl.12:19

Da min mini (som n er 20) var i krabbe-rundt- i- sprinkelsengen-alder, vknet jeg en tidlig morgen og s at gutten var BORTE! Alt var stille. Skremmende stille. Jeg stod opp og gikk gjennom huset for finne kryperen, men han var ingen steder. Panikken steg, men heldigvis hrtes et sinnavrl som bare mini var i stand til produsere (gode lunger p karen). Ved g etter lyden fant jeg ham. Midt under dobbeltsenga der bleiestumpen hadde satt seg fast i ett eller annet og kryperen ikke kom seg av flekken! Det var mangelen p bevegelsesmulighet som var grunnen til vrlinga. At han var p oppdagelsesferd midt p natta passa ham veldig godt (Og det var heller ikke siste gang han var p stille tokt i natten) :)

Bettina Giver W.

15.03.2016 kl.19:59

Kari M: Haha! Tusen takk for denne kommentaren <3 N lo jeg godt! Disse sm kan vre ganske s nysgjerrig til tider ja... Slettes ikek like lett holde styr p alltid! Spent p hvordan mini utvikler seg... Hvis han slekter p faren sin, fr jeg meg nok en liten utbryter jeg ogs ;-)

Skriv en ny kommentar

Bettina Giver W.

Bettina Giver W.

30, Oslo

I en verden der det vre perfekt har blitt normalen, prver jeg holde hodet over vannet ved tenke at det perfekte ikke hadde vrt s perfekt om det ikke hadde vrt for det uperfekte! Jeg str mer enn gjerne for den uperfekte delen, og lever helt fint med det. Jeg er stolt mamma til Lillegutt, fdt i 09 og Mini, fdt i 15 Instagram: a4mamma Snapchat: bettinagwold Alle henvendelser kan sendes til a4mamma@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits