Shit! Mini deiset i gulvet!

For noen måneder siden satt jeg og humret for meg selv da jeg leste om ulike ulykker mødre har opplevd med babyene sine. Det var alt fra at de trillet ut av voksensengen på natten, til at noen hadde mistet iphonen sin i hodet på sin én uke gammel baby. Så lenge det gikk bra med barnet, tenker jeg at det er innafor å le litt av det i ettertid. Spesielt den med iphonen i hodet. 

I natt var det min tur til å våkne med et brak. Bokstavelig talt. 

Først kom lillegutt hylgråtende inn til meg i 02.30 tiden, og sa han ikke fikk sove. Dette var visst helt krise for ham (jeg vet at han sovnet i 19.30 tiden hadde sovet helt til dette), fordi vikarlæreren de skulle ha på skolen idag var så streng, så han var redd for å få kjeft fordi han var trøtt på skolen. Den løste jeg relativt greit ved å la ham sove hos meg, samt love på tro og ære, at hvis han ikke var uthvilt når han våknet, skulle jeg skrive i meldingsboken at det var Mini´s skyld...

Under fem minutter etter at denne første seansen var over, våknet mini, til lillegutt store frustrasjon. Nå fikk han jo ihvertfall ikke sove!!!! 

Mini fikk mat, og ble plassert tilbake i sengen sin, men etter ca 10 minutter våknet han på nytt. Smokken hadde falt ut. Smokk inn- natta. 

Jeg aner fortsatt ikke hva klokken var da mini våknet for fullt enda en gang. Det kunne ha vært fem minutter etter forrige smokkeseanse for alt jeg visste, men jeg rakk å sovne i mellomtiden, og tenkte i mitt trøtte sinn at han var sulten igjen. Fail. 

Han suttet litt før han begynte å krabbe rundt i hele sengen. Jeg gløttet litt på øyet og så han var på full fart mot sengekanten med hodet først. Jeg slang ut en arm og fikk tak i det ene benet hans, i grevens tid...

Mamma-Mini - 1-0 

Jeg dro ham inntil meg i halvsøvne, og allerede her burde jeg vel ha skjønt at det hadde vært lurere å

a) stå opp

b) legge ham tilbake i sprinkelsengen

Dessverre seiret ikke fornuften denne gangen, og jeg sovnet igjen med mini sånn delvis inntil meg. 

Dunk.

Det skjedde det som måtte skje. 

Jeg sperret opp øynene, men ingen mini var å se. 

Mamma- Mini - 1-1

Ikke noe hyl. Bare et svakt dunk. 

Jeg tittet utfor sengekanten, og der var han.

Er han død? Har han brukket nakken? Hvorfor skriker han ikke?

 

Neida. Mini var i storform han! Han virker veldig fornøyd med å ha kommet seg ned fra sengefengselet. Han ble ikke like fornøyd da jeg plukket ham opp. Jeg så på klokken. 04 et eller annet. Eller var det 05 et eller annet? Jeg aner faktisk ikke. Jeg vet bare at jeg var halvt i svime, og mini? Han var klar for en ny dag. 
 

Ikke et eneste blåmerke fikk han. Ikke en eneste kul. Ikke en eneste skramme faktisk.

Hvordan er det mulig tenker du kanksje? Jo, det skal jeg si deg. Når man har en liten mark, som kjører på med sin egen lille fantasidøgnrytme, tar man forhåndsregler. Det siste jeg gjør før jeg sovner hver kveld, er å legge ned en pute eller to på gulvet mellom min og minis seng. Hønemor? Ja, det kan godt være, men det viste seg å være lurt i dette tilfellet ;-) 

Har du hatt noen ulykker med barna dine? Fortell meg gjerne om det! Selv om det gikk bra denne gangen, skal jeg love deg at jeg hadde hjertet i halsen da han ikke var å se i sengen... Man føler seg jo ikke spesielt høy i hatten akkurat når sånne ulykker skjer...

/Bettina 

Følg meg gjerne på Facebook , Instagram (a4mamma) og snapchat (brukernavn bettinagwold) =)

 

3 kommentarer

03.03.2016 kl.18:07

Jeg tror di fleste har vært med på et duk når det gjeler små barn ha en fin fin kveld

Kari M

15.03.2016 kl.12:19

Da min mini (som nå er 20) var i krabbe-rundt- i- sprinkelsengen-alder, våknet jeg en tidlig morgen og så at gutten var BORTE! Alt var stille. Skremmende stille. Jeg stod opp og gikk gjennom huset for å finne kryperen, men han var ingen steder. Panikken steg, men heldigvis hørtes et sinnavræl som bare mini var i stand til å produsere (gode lunger på karen). Ved å gå etter lyden fant jeg ham. Midt under dobbeltsenga der bleiestumpen hadde satt seg fast i ett eller annet og kryperen ikke kom seg av flekken! Det var mangelen på bevegelsesmulighet som var grunnen til vrælinga. At han var på oppdagelsesferd midt på natta passa ham veldig godt (Og det var heller ikke siste gang han var på stille tokt i natten) :)

Bettina Giæver W.

15.03.2016 kl.19:59

Kari M: Haha! Tusen takk for denne kommentaren <3 Nå lo jeg godt! Disse små kan være ganske så nysgjerrig til tider ja... Slettes ikek like lett å holde styr på alltid! Spent på hvordan mini utvikler seg... Hvis han slekter på faren sin, får jeg meg nok en liten utbryter jeg også ;-)

Skriv en ny kommentar

Bettina Giæver W.

Bettina Giæver W.

30, Oslo

I en verden der det å være perfekt har blitt normalen, prøver jeg å holde hodet over vannet ved å tenke at det perfekte ikke hadde vært så perfekt om det ikke hadde vært for det uperfekte! Jeg står mer enn gjerne for den uperfekte delen, og lever helt fint med det. Jeg er stolt mamma til Lillegutt, født i 09´ og Mini, født i 15´ Instagram: a4mamma Snapchat: bettinagwold Alle henvendelser kan sendes til a4mamma@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits