Må vi virkelig ta denne debatten igjen?

Ettersom jeg nå ser at flere igjen deler innlegg på blant annet facebook om smitteparty for vannkopper, føler jeg at det er på sin plass med en liten oppfriskning. 

Jeg skrev dette innlegget i januar, og det er like aktuelt nå. 

Det ble debatt i det forrige kommentarfeltet, og jeg ber om saklighet også her. Ufine kommentarer med personangrep vil bli slettet!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jeg hadde bestemt meg for å ikke ta opp vaksinediskusjonen her på bloggen. Den verste debatten over, og det virker som at pro-vaksinerne kom sterkest ut.

Jeg la saken bak meg, og har vaksinert mini etter det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Men....

Det er én vaksine som mangler. En vaksine de fleste vil mene er fullstendig unødvendig å ta, fordi det er en sykdom som "alle" får, og som tilsynelatende er "harmløs". 

 

Jeg har fått tillatelse til å dele en historie som ikke er min, men som omhandler en familie jeg kjenner personlig. Det er mammaen i familien som har skrevet til meg, og jeg har ikke redigert teksten, kun endret navn og sladdet bilder, av hensyn til familien. Om alle navn på medisiner/undersøkelser mm. er korrekt eller ikke, har jeg ikke tatt stilling til.

Jeg håper du tar deg tid til å lese og dele, for dette kunne like gjerne ha vært ditt barn, din niese/nevø, barnebarn eller et hvilket som helst annet barn du kjenner.

_________________________________________________________________________

 

Victoria var ikke i noen risikogruppe.

Hun var et helt normalt og friskt barn på 2 år og 8 mnd. Hadde vel knapt hatt en sykdom før i sitt korte liv. Det begynte med at Stian (red: pappaen) fikk vannkopper (!) og siden han var 30 år, ble han hardt rammet av koppeutbrudd og høy feber. Ellers et normalt forløp, alderen i betraktning.

Han smittet imidlertid Victoria og vi fikk senere høre fra overlege og spesialist i infeksjoner på Barneklinikken på Haukeland at forskere har funn på at risiko for komplikasjoner ved vannkopper og hvor sterkt sykdommen rammer, øker ved smitte av nær familie. Om dette er pga mutasjoner i viruset, eller økt eksponering fordi man bor i samme bolig, var det den gangen ikke noen endelig konklusjon på. Jeg vet ikke hva dagens status på dette er. Vi fikk også vite at i USA vaksinerte de alltid søsken nr.2 dersom nr.1 fikk vannkopper.

Alle leger og sykepleiere ved Barneklinikken på Haukeland sa det hadde vært en økning i alvorlige komplikasjoner ved vannkopper og de mente det var på tide å få vaksinen inn sammen med andre barnesykdommer. Komplikasjoner ved vannkopper er minst like farlige som andre barnesykdommer på vaksineprogrammet, så her er det kanskje en økonomisk/politisk vurdering som ligger bak hvorfor vaksinen for vannkopper ikke gis til alle (mor sin vurdering).
Nok om det, tilbake til Victoria.


Hun fikk vannkopper og de 3-4 første dagene forløp det helt normalt. Hun fikk fler kopper hver dag, men var i grei form ellers. Plutselig en natt ble hun mye dårligere. Feberen steg raskt, hun kastet opp et par ganger og begynte å skjelve. Jeg trodde først alt var pga feberen som steg så raskt, men fikk en vond følelse som ikke ga seg og morgenen etter googlet jeg symptomene og fikk hjernehinnebetennelse som en mulig komplikasjon av koppeviruset.

Lang historie kort: vi ble kjørt i ambulanse til legevakt, deretter barneklinikken.

I løpet av de første tre døgnene ble hun betydelig dårligere og det var usikkert om hun ville overleve. De mistenkte hjernebetennelse som en komplikasjon av koppeviruset. I tillegg fikk hun akutt blodforgiftning (sepsis), antakelig pga bakteriell smitte via et av sårene/koppene. 

På det verste sviktet nyrene, så hun ble først oppblåst og pløsete og deretter innhul og uttørket. De antok nyresvikten kom av sjokk fra koppeviruset, men dette fikk vi aldri bekreftet. De behandlet med en sterk medisin intravenøst (aciklovir) mot det de antok var hjernebetennelse (encefalitt). Utfordringen var at den medisinen var svært tøff mot nyrene og de var derfor frem og tilbake på hvordan de skulle behandle de første dagene. De fikk nemlig ikke stilt noen diagnose, pga at ryggen var komplett dekket med kopper og det var umulig å utføre en spinalpunksjon.

Hun lå på isolat i 2 uker og den siste uken av de totalt 3 ukene på sykehuset fikk vi gå litt ut på dagtid. Det var først den siste uken vi fikk diagnosen på alle komplikasjonene hun hadde hatt. Da var koppene endelig tørket ut og de fikk tatt spinalpunksjon. Legene på sykehuset nevnte flere ganger at de aldri hadde sett en kropp så fullstendig dekket av kopper, både utenpå og inni...

Vi gikk til kontroller for hjernen, hørsel, etc i lang tid etter utskrivelse, før vi endelig fikk beskjed om at hun ikke hadde varige mén og ble 100% friskmeldt.

Det er så mange episoder ved sykehusoppholdet som jeg aldri vil glemme og som jeg antar ligger i underbevisstheten til Victoria. Så de psykiske "skadene" vil vi alltid måtte leve med.

Eksempelvis helt j... å holde 2 åringen sin fast mens de stikker en nål inn i ryggen hennes. Hun var utslitt, livredd og for liten til å forstå hvorfor de nærmeste trygghetspersonene hennes var med på å gjøre det mot henne.

Jeg glemmer aldri øynene og gråten hennes hver vonde undersøkelse, hvert nålestikk, hver kanyle som måtte stikkes om og om igjen pga skjøre årer forårsaket av acikloviren. Sentralvenekateter som måtte byttes pga infeksjoner gang på gang, maskinene som pep hele natten pga alarm hver gang en av de mange slangene i Victorias armer, hals og hender, kom i klem, de plagsomme og mange kateterne, redselen min hver gang hun ble lagt i narkose for undersøkelser, etc. etc.


I dag er det meste glemt i hverdagen, men kjenner det knyter seg i magen når jeg drar frem historien igjen. Husker visst det meste som om det var i går... Victoria har hvite arr over hele kroppen, men de blir lysere for hvert år og det er vel det minste problemet...


Når man tror barnet sitt skal dø, blir alt annet ubetydelig og meningsløst! Heldigvis gikk det bra!

 

 _________________________________________________________________________

 Update fra foreldrene: 

Alvorlige infeksjonstilfeller er et problem for helsevesenet også. Vi ble lagt inn i fellesferien, og bemanningen på sykehusene er da begrenset. Infeksjonsavdelingen var derfor flyttet til samme etasje som barn med kreft. Vanligvis har infeksjoner en egen etasje, men pga. ferieavikling var denne stengt. Cellegift bryter ned immunforsvaret, så infeksjonssykdommer som er så smittsomme som vannkopper, kan blir dødelige for disse kreftpasientene. Så fort Victoria var stabil nok, ble vi derfor flyttet på isolat i den stengte etasjen. Så der lå vi, totalt isolert fra omverden, både innenfor og utenfor sykehuset, i en helt tom etasje. Heller det enn å utsette andre barn for det samme vi nå gikk gjennom. 

 _________________________________________________________________________

 

Alle barn blir ikke like dårlige som Victoria. Heldigvis. Noen slipper unna med noen få prikker. Andre merker kanskje ikke at de har vært syke i det hele tatt. Allikevel lurer jeg på om man er villige til å ta sjansen, ved å håpe på at de slipper billig unna...

 

For å ha det klart: Vannkopper er ikke noe barna MÅ gjennom. 

Ditt barn kan potensielt bli veldig dårlig av vannkopper, og du kan forhindre det. Du vet ikke om barnet ditt er en av de heldige som knapt nok merker noe, eller om hun eller han blir skikkelig dårlig. 

Du kan sørge for at ditt barn slipper unna.

 

I Norge er vi visst ferdige med vaksinedebatten. De som er pro-vaksinere kommer aldri til å bli enige med de som er anti-vaksinere, og omvendt. Forhåpentligvis vil flere og flere hoppe over på riktig side og vaksinere barna sine etter vaksinasjonsprogrammet, hvilket mange allerede har gjort. Det er en gledelig utvikling. Det er en gledelig utvikling fordi forskning tilsier at vaksiner er lønnsomt. Ikke bare er det lønnsomt for samfunnsøkonomien, men aller viktigst; de redder liv. Selv en så "uskyldig" sykdom som vannkopper, kan i verste fall faktisk ta livet av ditt ellers helt friske barn. 

 

Jeg har tatt et valg.

Så fort mini er stor nok, skal han vaksineres. Dette må jeg (enn så lenge) betale av egen lomme, men etter å ha fulgt "Victorias" historie i virkeligheten, samt sett min egen lillegutt lide på nært hold (han ble også hardt rammet, dog ikke like ille), er det helt uaktuelt å risikere at mini må gjennom det samme.

 

Det er på tide at Norge våkner opp, og får denne vaksinen inn i vaksinasjonsprogrammet fort som fy. Helst igår!

 

/Bettina

 

#vannkopper #sykdom #vaksine #debatt #barn #baby 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Bettina Giæver W.

Bettina Giæver W.

31, Oslo

I en verden der det å være perfekt har blitt normalen, prøver jeg å holde hodet over vannet ved å tenke at det perfekte ikke hadde vært så perfekt om det ikke hadde vært for det uperfekte! Jeg står mer enn gjerne for den uperfekte delen, og lever helt fint med det. Jeg er stolt mamma til Lillegutt, født i 09´ og Mini, født i 15´ Instagram: a4mamma Snapchat: bettinagwold Alle henvendelser kan sendes til a4mamma@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits